Hjerterommet 
familiebarnehage AS

Lek i fokus

Hjerterommet familie Barnehage

Årsplan for

2018/2019

INNLEDNING:

Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Årsplanen har flere funksjoner:

  • Arbeidsredskap for å styre virksomheten, i en bevisst og uttalt retning, og for barnehagens personal.
  • Utgangspunkt for å gi foreldrene mulighet til å kunne få innsikt i barnehagens virksomhet og muligheter til medvirkning og medbestemmelse i henhold til barnehage loven.
  • Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen.
  • Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til politikere og ulike samarbeidsparter.

Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan Hjerterommets barnehage innhold er. Den skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. Planen skal gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes.

Årsplanen må konkretisere barnehagens arbeid med å legge til rette for at barna har rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barn skal delta i planleggingsarbeidet med direkte innspill i samtaler om hva de liker å foreta seg i barnehagen og ved at de utrykker seg på andre måter.

Barnehagen skal drives i samsvar meg gjeldene lover og forskrifter.

Hjerterommet barnehage er en familie barnehage som drives av Siw og Mona, bygget eies av Skien kommune og leies og driftes av Limi vel.

Barnehagens åpningstider er 0730 til 1630. Barnehagen er godkjent for 10 barn. Barnehagen har flotte tur muligheter og et flott uteområde. Barnehagen samarbeider med andre barnehager i nærområdet.

Barnehagens overordnete mål.

Stortinget har i barnehageloven fastsatt ordnede bestemmelser om barnehagens mål og innhold. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens innhold. Rammeplanen gir rom for tolkning utfra personalets pedagogiske plattform.

  • Den skal sikre barnas gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og i samarbeid med barnas hjem.
  • Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Rammeplanen skal gi retningslinjer for at barnehagens innhold skal bygges på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale begreper. Danning skjer i samspill med andre. Samhandlingsprosesser mellom barn og voksne er en forutsetning for at danning skal finne sted. Dette sørger vi for gjennom lek og læring og at vi tar hensyn til hverandre og behandler hverandre med gjensidig respekt.
  • Barnehagen skal styrke barns mulighet for lek og læring i et demokratisk fellesskap
  • Barnehagen skal utjevne forskjeller og forbygge mobbing.

Barnehagens mål gjennom året.

  • Skape trygge og glade barn.
  • Verne om leken.
  • Alle barna skal oppleve å ha en venn.
  • Fokus på samspill med andre barn.

For å arbeide mot disse målene skal vi:

  • Se og bli kjent med hvert enkelt barn.
  • Sette ord på følelser og være bekreftende.
  • Være lydhør for barnets initiativ.
  • Vise respekt for barnet.
  • Være en støttende og god rollemodell som legger til rette for lek og samspill.
  • Vise respekt for ulikheter og andres bakgrunn.

Fagområdene.

Rammeplanen har 7 fagområder og alle 7 skal barna ha erfaringer med i løpet av barnehage året.

  • Antall, rom og form.
  • Nærmiljø og samfunn.
  • Etikk, religion og filosofi.
  • Natur, miljø og teknologi
  • Kunst, kultur og kreativitet.
  • Kropp, bevegelse, mat og helse.
  • Kommunikasjon, språk og tekst.

Antall, rom og form.

Arbeidet med antall, rom og form er ett av skien kommunes satsningsområder, her er målet at flest mulig skal gjennomføre videregående skole. Derfor er det viktig at dette arbeidet starter allerede i barnehagen. Det vi gjør er å bruke klosser, leke butikk, sortere, telle, synge sanger, fortelle eventyr, puslespill. Ved at personalet er bevist sin rolle og bruker tegn og former i hverdagen og i andre situasjoner som på turer og i hverdagssamtaler klarer vi å ha fokus på dette området. Måling, vekt, volum og størrelse er områder som skal dekkes. Ved å legge til rette for stimulering og ta i bruk det som finnes omkring oss kan vi la dette bli til en naturlig del av hverdagen eks, måle lenge på pinner vi finner på tur, se på insekter, hvem er stor og hvem er liten, dette er bare noe av det vi kommer til å gjøre.

Etikk, religion og filosofi.

Normer, verdier og holdninger. Barnehagen skal bidra til å formidle den kristne tro og humanistisk arv og videre føre tradisjoner i tråd med rammeplanen. Barna skal få kjennskap til ulike kulturer og samfunnets mangfold. Vi skal undre oss sammen med barna og gjennomføre filosofiske samtaler. Evne til kritisk tekning. Vise respekt og forståelse for andre

Natur, miljø og teknologi.

Vi ønsker at barna skal bli kjent i området de ferdes i. Kjenne til det å være ute i all slags vær. Kjenne til småkryp og dyr. Lære om samspillet i økosystemet. Vi drar på tur og følger barnas interesser og stopper opp og undrer oss sammen. Vi snakker om det vi gjør slik at det naturlig blir språkstimulering i hverdagen. Vi lærer oss å sette ord på ting vi ser. Vi tar i bruk og gjør barna kjent med ulike programmer innen teknologi.

Kunst, kultur og kreativitet.

I dette fagområdet skal barna få kjennskap til ulike materialer og ulike teknikker. Vi vil videreføre kulturarven ved å fortelle eventyr. Vi drar på kunst utstilling og lager vår egen også. Vi ønsker å gjøre barna kjent med estetiske utrykk som dans, lek, drama, musikk og forming. Vi vil gi dem muligheten til å utrykke seg gjennom ulike former og gi dem innsikt i andre kulturer som vi har i barnehagen. Vi legger til rette for varierte estetiske opplevelser for og med barn. Og arbeide med ulike materialer. Vi vil undre oss og være nysgjerrige sammen med barna.Vi vil lære om ulike kulturer og kulturarv som samisk kultur og språk.

Nærmiljø og samfunn.

Få kjennskap til det å være en del av felleskapet. Kulturforståelse. Turer i nærmiljøet. Ha fokus på likestilling og likestilling mellom kjønn.

Kropp, bevegelse, mat og helse

Her vil vi la barna bli kjent med egen kropp gjennom ulike aktiviteter. Det å være bevisst sin egen kropp er viktig og skaper mestrings følelse. Vise omsorg for hverandre og kunne sette grenser for egen kropp og respektere andres. Ha glede av naturen og ha fokus på sunn mat og kosthold som bygger opp kroppen vår. Vi ønsker å gi barna den erfaringen å se hvor kornet kommer fra, hvordan får vi ett ferdig brød. Vi vil ha fokus på prosesser og sammen finne ut av hvordan ting henger sammen.

Barna øver seg på av og på kledning og her blir finmotorikken øvet. Sette navn på kroppsdeler og bruke språket aktivt i slike situasjoner. Vi lager hinderløyper, går på turer i ulikt terreng. Ulike turer gir ulike erfaringer som igjen gir oss grunnlag for gode samtaler. Vi tar og føler på ting vi smaker, ser og lytter. Vi benytter minirøris som er et bevegelses program for barn.

Kommunikasjon, språk og tekst.

Hvorfor formidle til barn?

" Det er så deilig å bli lest for..........". Det å sette seg ned å lese for barn kan av og til være så forløsende godt. Det er så deilig å drømme seg bort, og skape sitt eget lille univers, der kanskje du er helten og du lager dine egne regler (Holmefjord, Breivik, Kleiva, Sæle &Vestrheim, 2003, s.16). Formidling bør i hovedsak være av glede, men det bringer også med seg mye læring. Individet kan sies å være avhengig av fortellinger for å finne sin plass i verden, og danne seg en oppfatning av hvem man er. Ifølge Stern skaper barna identitet gjennom fortellinger, ved at de identifiserer seg med karakterene, de får og et bilde på hvem de er i relasjon til andre. Det å formidle kan ses på som en del av en prosess, som skaper identitet (Karsrud, 2014, s. 55). Ved at barnehagelærere formidler skumle eventyr kan dette være med på å gi barna verktøy til å takle vanskelige følelser, de tar og opp temaer som vi som voksen kan syntes er vanskelig å finne en innfallsvinkel på. I boken til Karsrud fremstilles det et prosjekt som tar for seg hvordan man kan bruke eventyr som et verktøy for å få de stille innesluttet barna til å åpne seg. De valgte eventyr der de trodde barna kunne kjenne seg igjen i det emosjonelle med karakterene. De erfarte at barna åpnet seg om de følelsene de gikk å bar på. Dette gir oss en indikasjon på at det å formidle gir mulighet til å nå alle barna, både på det visuelle og det emosjonelle plan (Karsrud, 2014, s. 65). Forskning viser til at opplevelser av skrekk kan bidra til psykisk mestring. Møtet med skrekken kan være med på å overvinne frykt, ved å kjenne på den samme følelsen av spenning gjentatte ganger vil vi kunne lære av dette (Tunstad, 2012). I tillegg til det kulturelle og pedagogiske perspektivet ved å formidle eventyr i barnehagen, ser vi også viktigheten av eventyrets innhold generelt og de skumle elementene spesielt. Ved å lese for barn kan dette gi dem mulighet til å se sammenheng mellom det som blir formidlet og bilder de har skapt seg i hode fra før (Horn, 2005, s.63)." Indre bilder lagres i langtidsminnet og er blant annet helt sentrale for senere leseforståelse". Ved at barn blir lest for, får de mulighet til å få ordkunnskap ved at det blir brukt ord og begreper. Barna tolker disse ordene ut fra følelser og erfaringer de allerede har (Karsrud, 2014, s.83).

For å sikre at vi er innom alle de syv fagområdene vil vi:

Bruke leken som metode. Leken er indre styrt og i leken blir barna ett hode høyere enn seg selv. Vi ønsker å legge til rette for leken og bygge relasjoner og la barnas fantasi få fritt spillerom. Leken er en innfallsvinkel til vennskap og til medvirkning. Lekens er en frivillig aktivitet som barna selv styrer. For at leken skal få gode vilkår må vi som arbeider her legge til rette og kjenne vår besøkstid i leken. Vi må respektere barna lek og ta dem på alvor. Vi må gi plass og rom for leken både ute og inne. Vi må være det støttende stillaset om barna trenger det. Vi må evne til å leve oss i barnas fantasi og kunne drive leken videre om den stagnerer. Når vi vet hvor mye leken gir av humor og glede er leken viktig for oss i vårt arbeid. Ved å bruke fortellinger og opplevelser gir vi barna flere muligheter til å utforske lekens mange sider.

Fri lek inne og ute:

Mål:

- Lære barna å aktivisere seg selv.

- Danne naturlige leke grupper.

- Ta hensyn til andre.

- Leke på egne premisser.

For at vi skal nå disse målene må vil legge til rette med materialer og utstyr slik at barna blir fristet til å leke. Vi må observere og kunne sette i gang tiltak der hvor vi ser at det trengs. VI må støtte barna i leken. De voksne må være tilstede.

Hente og bringe situasjoner.

Mål:

Vi ønsker å skape en god start og en god avslutning på dagen. Vi vil formidle hendelser fra hverdagen. Vi ønsker å gi informasjon til foreldrene. Vi ønsker å gjøre adskillelsen god for både barn og foreldrene.

For å oppnå dette vil personalet ta imot barna på morgenen når de ankommer barnehagen. Vi ønsker alle velkommen. Vi prater med foreldrene.

Tilrettelagte aktiviteter:

Målet vårt er å øke barnets estetiske og kreative sans og la dem få kjennskap og kunnskap til ulike materialer. For å kunne oppnå dette vil vi ta i bruk ulike materialer og bruke ulike formingsaktivitet. Vi vil ta i bruk drama, tegning, maling, lesing, spill mm.

Måltid:

Målet vårt vil være å ha en fin tone rundt maten, vi ønsker at måltidet skal være en hyggelig stund for alle. Vi ønsker å ha fokus på mat som er bra for kroppen vår. Vi vil ha fokus på god bordskikk.

For å kunne oppnå dette vil vi være gode rollebilder og legge til rette for gode samtaler rundt matbordet. Vi vil oppmuntre barna til å være selvstendige.

Samlingsstund:

I samling vil vi skape gode møter mellom vokse og barn. Vi ønsker å formidle ett budskap, men også la barna komme til ordet og gi rom for medvirkning. Vi vil ta barna på alvor og gripe tak i det som interesserer dem.

Dagsrytme:

07.30 Barnehagen åpner.

09.30 Ulike aktiviteter.

11.00 Måltid.

12.00 Aktiviteter.

14.00 Mat, frukt.

16.30. Barnehagen stenger.

Barns medvirkning.

Vi ønsker at barna skal medvirke i sin egen hverdag for at vi skal sikre dette må vi sørge for at det legges til rette for at barna kan få delta i prosjekter og kunne bestemme hva vi skal gjøre. Vi ønsker å forstå barns medvirkning slik:

- At vi vil gi dem tid og vi vil lytte og ta dem på alvor.

- Vi vil organisere og planlegge slik at det gis rom for barns medvirkning.

- Vi vil motivere barna til å ytre sine meninger.

- Vi ønsker å være en gruppe med voksne som tar hensyn til hele barne gruppen.

Det beste med en bok er ikke de tankene den inneholder men tankene den skaper.

Førskole gruppe:

I førskole gruppen skal vi ha fokus på skole forberedende aktiviteter. Vi ønsker å ha fokus på sosiale ferdigheter samt praktiske og språklige ferdigheter. Vi vektlegger barnas sosiale kompetanse da vi mener at dette er en viktig kompetanse som barna vil dra god nytte av på skolen. Vi bruker begreper og har fokus på de grunnleggende begreper som mønster, rom, form og antall. Vi vil bruke språket til å gi utrykk for egne tanker og følelser. Lytte, fortelle og beskrive. Vi trener på ferdigheter som å kunne kle på seg selv, gå på toalettet, riktig blyantgrep, vente på tur.

Vi ønsker å ha ett godt samarbeid med skolen i overgangen og gi informasjon til foreldre og sørge for at overgangen blir så god som mulig. Vi følger de kommunale retningslinjer. For oss er det viktig at barna får gode erfaringer for en positiv start.

Foreldresamarbeid.

Foreldre samarbeid er viktig for at vi alle skal trives. Det er personalet og foreldrenes ansvar å sørge for en felles trivsel og utvikling. Samarbeidet må bygge på gjensidig respekt og tillitt. Personalet har ansvar for å gi foreldrene den informasjon de har krav på. Foreldrene skal være trygge på at barna deres blir sett og hørt. Vi ønsker å ha ett positivt felleskap. Vi ønsker å være lydhør for foreldres ønsker og forventninger.

For å kunne oppnå dette vil vi ha fokus på den daglige kontakten ved levering og henting. Personalet vil møte barn og foreldre og gi den informasjon som er nødvendig. Vi skal ha planer hengende i gangen. Foreldre samtaler vil være en gang i året eller ved behov. Foreldremøter 2 ganger i året. Vi ønsker at foreldrene skal kunne påvirke hverdagen og komme med forslag til aktiviteter og turer. Vi har en felles dugnad hvor vi sammen gjør ute og inne området trivelig for store og små.

Personalsamarbeid:

Målet vårt er å skape et godt arbeidsmiljø, hvor det legges til rette for et utviklende miljø. Vi ønsker å ha fokus på en hyggelig hverdag som skaper trivsel og samhold. For å sørge for dette vil vi ha jevnlige personal møter. Vi vil ha plandager. Vi viser respekt og gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger slik at man kan utvikle seg i arbeidet sitt. Vi ønsker å delta på kura for å heve kompetansen og holde oss orientert på nyere forskning.

Samarbeid med andre instanser:

Barnehagen skal samarbeide med flere instanser. Det være seg andre barnehager, helsestasjoner,BTI, PPTt-kontor. SPTt-kontor og barnevernet. Foreldre skal gi samtykke til eventuelle samarbeid med slike eksterne instanser. Vi ønsker kun det beste for barna og vi mener at barna trenger oppfølgning av spesialpedagoger vil vi alltid ta kontakt og være i dialog med barnets hjem.

Dokumentasjon og vurdering av barnehagens arbeid.

Det daglige samspillet mellom menneskene i barnehagen og kvaliteten er de viktigste forutsetning for barns utvikling og læring. Personalet må vurdere barnas funksjoner og samspill. Det er viktig for oss og med dokumentasjon fordi den kan være ett middel for å få fram ulike oppfatninger og åpner opp for kritisk refleksjon noe som er viktig for kvaliteten. Dokumentasjon kan gi foreldre, lokalmiljø og kommunen informasjon om hva barna opplever og lærer i barnehagen.

På foreldremøte vil vi svare på spørsmål om barnagetilbudet og drøfte hvordan foreldrene kan medvirke.

Innkjøring/ oppstart.

Vi har fokus på at barna skal få en god start. Vi gir hvert enkelt barn tid siden hvert barn er ulikt må dette tilpasses hver enkelt. Et godt foreldre samarbeid og gode relasjoner til barn og voksne er avgjørende for å skape trygge rammer. Forskning viser til at stressfaktoren er stor for de minste i barnehagen så derfor er det ekstra viktig å ha trygghet, rutiner og nærhet i fokus i oppstarten.

Reggio Emilia

I Hjerterommet barnehage har vi et stort ønske om å arbeidet etter denne filosofien . Dette er en filosofi vi er nysgjerrige på. Den nye rammeplanen for barnehager lar seg også inspirere av denne filosofien, og uttrykker et barnesyn som samsvarer med synet på barn i Reggio Emilia.

Historikk
Reggio Emilia er en by i Nord-Italia. Kort fortalt begynner historien med en stor fellesdugnad for barnehager i Italia etter krigen. Man trengte både mannlig og kvinnelig arbeidskraft, og dermed var barnetilsyn en nødvendighet. Folk var også opptatt av at barnehagen skulle være pedagogiske tilbud, i motsetning til de gamle barneasylene som var rene omsorgsinstitusjoner.

I Reggio Emilia ble professor Loris Malaguzzi den sentrale personen i utviklingen av filosofien som skulle gjøre barnehagene i Reggio Emilia verdenskjente i pedagogiske kretser. Malaguzzi var ikke bare opptatt av å utvikle en pedagogikk som tok vare på det unike i hvert individ, han var også opptatt av barnehagens rolle som en institusjon i samfunnet, og som arena for utvikling av demokratiske verdier, et livsviktig prosjekt i etterkrigstidens Italia.

Loris Malaguzzi er kjent for det vakre diktet ”Hundre språk”. Dette diktet illustrerer hans grunnleggende syn på barnet, og viser hans lidenskapelige engasjement for sitt arbeid.

 

Hundre språk

Et barn
er laget av hundre.

Barnet har hundre språk
hundre hender
hundre tanker
hundre måter å tenke på
å leke og å snakke på
hundre alltid hundre
måter å lytte
å undres, å synes om
hundre lyster
å synge og forstå
hundre verdener
å oppdage
hundre verdener
å oppfinne
hundre verdener
å drømme frem.

Ett barn har
hundre språk
(og dertil hundre hundre hundre)
men frarøves nittini.

Skolen og kulturen
skiller hodet fra kroppen

Man ber barn:
å tenke uten hender
å handle uten hodet
å lytte men ikke snakke
å begripe uten gleden i
å henføres og overraskes
annet enn til påske og jul.

Man ber dem:
å bare oppdage den verdenen som allerede fins
og av alle hundre
frarøver man dem nittini.

Man sier til dem:
at leken og arbeidet
det virkelige og det innbillede
vitenskapen og fantasien
himmelen og jorden
fornuften og drømmene
er foreteelser
som ikke lenger henger sammen.

Man sier dem
at det ikke fins hundre

Men barnet sier:
tvert imot, det er hundre som fins.

LORIS MALAGUZZI

 

Reggio Emilia-filosofien
Vesentlig med Reggio Emilia-filosofien er nettopp at det er en filosofi, ikke en metode. Den bygger på et bestemt syn på barnet, på kunnskap, på den voksnes rolle og på samfunnet. Det at vi ikke snakker om en metode gjør at filosofien kan tilpasses barnegruppa og lokalsamfunnet. Mange har latt seg inspirere, og det samme synet ligger nå også til grunn for Rammeplan for barnehager. Å lytte til barnet og ta utgangspunkt i barnet og det samfunn og kultur det lever i, er grunnlaget for den pedagogiske tenkning.

Barnesynet
Barnet er fra fødselen av kompetent og aktivt forskende. Hvert barn bygger egen kunnskap og personlighet helt på sin egen måte og har store iboende krefter til egen læring. Barnet kan gi uttrykk for egne behov og egne følelser. Barnet kan undrer seg, stille dype spørsmål og sammenstille egne erfaringer.

Siden vi begynte å oppdra barn i pedagogiske institusjoner har det vært mange syn på barnet. Fra en ide om barnet som noe vilt og utemmet, som må disiplineres og temmes, gjennom en periode med et romantisk syn på barnet som en plante, som skal vannes og ellers utvikle seg mest mulig i fred, til dagens syn på barnet som et kommuniserende og kompetent samfunnsmedlem.

Barnet er nysgjerrig og kommuniserende fra første åndedrag. Det opplever verden med alle sanser, og utrykker seg, som Malaguzzi sier, på hundre språk. Det erobrer verden med hele seg, med alle sanser og med hele kroppen.

Kunnskapssynet
I takt med det skiftende synet på barnet har også synet på kunnskaper forandret seg. Før så man barnet som en tom krukke, som den voksne kunne fylle med kunnskaper. Kunnskapen var de voksnes eiendom, som de formidlet til barna. En slik kunnskap er ferdigdefinert og uforanderlig.

Reggio Emilias kunnskapssyn er at kunnskap er foranderlig. Vi er alle med i en stadig prosess av å skape ny kunnskap, og i dagens samfunn er alle våre kunnskaper i rask endring. I dette bildet trenger barn å oppmuntres på sin nysgjerrighet. Dagens mennesker trenger å oppøve sin evne til å motta stadig ny informasjon og utvikle nye kunnskaper.

Den voksne/pedagogen
Filosofien stiller krav til den voksne om å være med forskende og legge til rette for forskningsarbeid i barnas interesseområder. Den voksne skal ikke komme med de rette svarene, men stille spørsmål og fundere sammen med barnet. Den voksne skal være aktivt lyttende til barnets tanker og filosoferinger. Den voksne skal se barnet og hva det er opptatt av. Ut fra dette skal den voksne legge til rette slik at barnet kan fordype seg i tema. Den voksne bidrar med sine kunnskaper og erfaringer, samtidig som man sammen med barna skaper og oppdager nye kunnskaper. Ved å fokusere på barnets utgangspunkt finner man barnets iboende lyst til å lære og utvikle seg. Den voksne skal gi barnet medinnflytelse i sin egen hverdag.

Barnehagen og samfunnet
Barnehagen kan ikke være en lukket institusjon, som bare eksisterer på egne betingelser. Den er barnets første møte med samfunnet utenfor hjemmet. Her skal barnet selv møte verden og andre mennesker, her oppstår de første vennskap og her gjøres mange grunnleggende erfaringer.

Barnehagen må aktivt ta storsamfunnet i bruk, og gi barna erfaringer med hvordan samfunnet fungerer. På samme måte må barnehagen la samfunnet få innblikk i barnehagens viktige, indre liv.

De tre pedagoger, barnet, den voksne og rommet
Barnas læring skjer i et stadig samspill mellom barnets egen drivkraft, den voksnes innspill og inspirasjon fra omgivelsene. Det er viktig med inspirerende omgivelser. Rommet barna oppholder seg i skal tilrettelegges på en slik måte at det innbyr til den type lek og arbeid en ønsker. Materiell og lekeutstyr skal være i barns høyde. Rommet skal være arena for kreativitet og læring. Det skal være ryddig og holdes i orden slik at barna og de voksne vet hvor de finner ting til enhver tid. Rommet bør være fleksibelt og kunne forandres etter hvert som interessen og prosjektene endre

Prosjekter
Den sentrale arbeidsmåten i Reggio Emilia-filosofien er større og mindre prosjekter. Å jobbe med prosjekter stimulerer barn og voksne til å belyse et tema på mange måter, oppleve med alle sanser og uttrykke det på hundre språk. Våre prosjekter vil alltid ta mer enn ett fagområde i bruk.

I barnehagen samarbeider barn og voksne om prosjektene. Vi arbeider i prosjekter som har hatt utgangspunkt i et ”spor” vi har funnet gjennom observasjoner av hva barna er opptatt av/interessert i. Det kan være hendelser som skjer rundt dem. I dagliglivet og i den store verden. De voksne på avdelingen kan også selv legge ut spor, som for eksempel å arbeide med et eventyr over lengre tid og de hvordan det utvikler seg. Eller gjøre nytt formingsmateriale tilgjengelig. Her er det bare fantasien som setter grenser.

Målet med et prosjekt er at barna får stadig økt kunnskap om det de holder på med. Samtidig vil de også lære noe om samarbeid med andre. Prosjektet er ferdig når de som deltar i det kjenner seg ferdige med det. Eller har lyst å gjøre noe nytt. Derfor kan varigheten av et prosjekt variere alt fra ti minutter til flere måneder.

Dokumentasjon
Gjennom dokumentasjon synliggjør vi barnas prosjekter, temaarbeider, hverdag og den pedagogiske praksis. Pedagogisk dokumentasjon handler om å se og begripe hva som foregår i det pedagogiske arbeidet og hva barnet er i stand til. Pedagogisk dokumentasjon er en visualiseringsprosess. Det kan være notater, videoopptak, foto, datagrafikk og barnas arbeider.

Pedagogisk dokumentasjon er også et middel til refleksjon. Refleksjonene skal føre til innsikt om barnet, om hvordan det har det, hva det tenker. Og på hvilket område en skal legge til rette for videre utvikling.

Tradisjoner og markeringer.

August:

Oppstart for nye barn, tilvennings periode.

September:

Foreldremøte.

Oktober:

Høstfest. Og markering av FN dagen.

November:

Foreldresamtaler.

Desember.

Nissefest og luciatog. Barnehagen holder stengt i romjulen. Åpner igjen 2 nyttårs dag.

Januar:

Foreldremøte.

Februar:

Vi markerer samenes dag.

Mars:

Vernissage. Påske vandring.

April:

Påske vandring. Dugnad.

Mai:

17 mai tog.

Juni:

Sommeravslutning i regi av foreldrene.

Juli:

Sommerferie, stengt.